Tema: grovfôr

Økologikongressen til inspirasjon i forbedringsarbeid

Grovfôr- og husdyrdagen på økologikongressen i februar hadde en viktig gjennomgangstone – viktigheten av den produktive enga.

Tekst og foto:

Solveig Goplen

solveig.goplen@tine.no

Tema: grovfôr

1.års økoeng (Strand sørlig øko 50 % Grindstad, Engsvingel Fure 20 %, Engrapp Knut 10 %, Rødkløver Gandalf 15 % og Hvitkløver Edit 5 %). Det blir 5 arter, her ville nok Pirkko fra Finland anbefalt noen arter til. Bildet er tatt 1/5 25.

Først ute var tre inspirasjonsbønder i samtale med Sissel Hansen fra Nibio. Frode Lund, som driver en gård med omfattende produksjon av melk og korn var tydelig på:

– Hvorfor ikke sette opp gjødsellager i forbindelse med jord som ligger litt unna, husdyrgjødsel er så avgjørende for avling. Det å jobbe med jordhelse gjennom å håndtere jorda med respekt og omtanke gir økt avling.

Grovfôropptak nær 100 MJ

Et inspirasjonsbilde foran vekstsesongen -ta med deg rådgivere ut på jordet. Her ser vi Stein Jørgensen (NLR Innlandet) og Sverre Wedum (Tine Rådgiving) i ivrig diskusjon om høstetid sammen med produsentene Elisabeth Gjems, Thomas French og Knut Kristiansen. Bildet er tatt i månedsskiftet mai/juni.

Embret Rønning som nå er arbeidende kårkall på gården i Vingelen på 750 meter over havet, hadde flere gullkorn i samtalen, blant annet at bruk av ensileringsmiddel er avgjørende for å ta vare på grovfôret, øke grovfôropptaket og dermed også bunnlinjen. På gården er grovfôropptaket nær 100 MJ og det brukes under 20 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Ytelsen har passert 9 000 kg EKM.

Spre erter direkte i pløyinga

Turid Vange sverger til å utnytte utmarksbeitene, det gir helsegevinst både for folk og fe. Flere midtsider i Buskap gjennom årene (siste gang i Buskap 2/26) har vist buføring over fjellet. Friske dyr i god kondisjon kalver lett, det er dyrevelferd i praksis. Det er lett å bli begeistret. Hun fortalte og at hun hadde lært et supertriks nettopp fra Embret Rønning; spre erter direkte i pløyinga, da kommer ertene dypt nok. Et annet supertriks er resåing for å fylle på med frø for å konkurrere med ugress.

Proteinjakt i melkeproduksjon

Samtalen mellom Håvard Steinshamn fra Nibio og Øystein Kaldahl i delt stilling mellom FK og fjøset hjemme i Overhalla, var kort og godt en oppsummering av suksessfaktorer i økologisk melkeproduksjon. Kløvergress som danskene kaller eng, er en unik mulighet til å produsere mer protein til fôrbrettet. Legg forholdene til rette med grøfting og kalking - så gjerne ulike arter kløver på ulike jordtyper. Øystein avslørte også at på garden i Overhalla har de opptil flere fôrhøstere som de har plassert ute på ulike skifter. Dermed fôrer de grønt gras inne på fôrbrettet i tillegg til at kyrne beiter. Også disse to karene slo et slag for viktigheten av å bruke ensileringsmiddel og minnet om risikoen for drysstap om fôret fortørkes over 35 prosent.

Finsk og svensk inspirasjon

Pirkko Tuominen, rådgiver fra ProAgria i Finland, er ei dame med stort hjerte for grasdyrking og ku mange NLR-rådgivere har blitt inspirert av. Pirkko er kjent for å anbefale de mest allsidige frøblandingene vi har hørt om. Ei slik frøblanding har gjerne åtte arter. Fordelen med så mange arter er høyere tørrstoffopptak og smakelighet. Arter som tåler tørke, arter som tåler nedbør og arter som henter næring i ulike dybder og trives på ulike jordarter Konkurransen mot ugras og mineralinnhold er andre argumenter. Pirkko holdt og et innlegg om hvordan melkeproduksjon i Finland har blitt soyafri. Først var det økologiske melkeprodusenter som faset ut soya for snart 15 år siden, deretter fulgte de konvensjonelle etter. som faset ut fem år senere. I dette arbeidet har arter som erter og åkerbønner sammen med høyt opptak av surfôr vært viktig.

Oppfordring til bønder og rådgivere:

Er grovfôrtildeling og energiforsyningen ok – våg å ta bort litt konsentrat.

Hur mycket melk koster foderet?

Økonomibetraktning fra HIR Skåne som rådgivere og bønder i Norge er ganske ukjent med.

Ferdigfoder (kraftfôr) 1,2 liter/kg ts

Toppfoder (kraftfôr for høy ytelse) 2,0 liter/kg ts

Konsentrat (protein) 2,3 liter/kg ts

Spannmål (korn) 0,5 liter/kg ts

Åkerbøna 0,8 liter/kg ts

Vallfoder (surfôr) 0,3 liter/kg ts

Bete 0,1 liter/kg ts

Intensiv resåing for beite

Kilde: Pirkko Tuominen

Timotei 31 %

Engsvingel 24 %

Hundegress 5 %

Strandsvingel 12 %

Rødsvingel 14 %

Hvitkløver 3 %

Engrapp 3 %

Flerårig raigras 7 %

Hvordan redusere behovet for soya

Niels Andresen, rådgiver fra Husholsselskapet Skåne, tok opp problemstillingen om hvordan behovet for importert soya kan reduseres. Soyaimport er problematisk for troverdigheten til økologisk melkeproduksjon. Han hevdet i sitt innlegg at det er mulig å oppnå nær 90 prosent av maksimal melkeavkastning uten proteinfôr (med spannmål og ensilasje). Han viste ulike forsøk i regi SLU (Sveriges Lantbruksuniversitet) sammen med et praktisk feltforsøk på åtte økologiske gårder der kyrne ble fulgt fra kalving og 120 dager ut i laktasjonen. Det var kontrollgruppe i alle besetningene. Feltforsøket viser at proteininnholdet i ensilasjen bør øke hvis proteinkonsentrat skal fases ut. Hvis proteinkonsentrat skal fases ut krever det endring både i dyrking og i fjøset. Likevel er det viktig å stille spørsmålet om bruk av proteinkonsentrat sammen med spannmål er lønnsomt (Se faktaramme om pris).

Tevling om melkeproduksjon uten konsentrat

Avslutningsvis fortalte Niels Andresen at de nå har satt i gang en tevling «Mer protein i vallfoderet », der målet er en melkeproduksjon uten konsentrat. Andel belgvekster i eng- frøblandingene som er sådd er fra 20 til 64 prosent. Målet er mer enn 175 gram råprotein/kg tørrstoff sammen med høy fordøyelighet. Tevlingen forsetter i 2026 og 2027. Det er rådgiverpar både fra Sverige og Danmark som deltar.